Kjære alle barn der ute: Det er dere Solveig Horne burde bekymre seg for

Av Trude Trønnes Eidsvold

Publisert i Aftenposten 05.05.15

Kjære alle barn der ute: Barneminister Solveig Horne, altså deres egen minister, sitter straks klar med lovforslag som er ment å sikre et mer likestilt foreldreskap, som hun sier det selv.

Loven i dag åpner opp for avtalefrihet mellom foreldrene når de går fra hverandre. Barneministeren er sitert på at hun er bekymret for fedrene i dette, og at fars rett til samvær må ivaretas.Det jeg synes er litt rart, er at hun ikke først og fremst er bekymret for dere.

Vi lytter, hvis du er enig med oss

Av Thea W. Totland

Publisert på nrk.no 22.04.15

Barns synspunkter blir mindre vektlagt hvis de ikke er i samsvar med barnevernets synspunkt. Dette ser jeg ofte i retten.

Ny forskning viser at barneverntjenesten i for liten grad hører barn. Det viser også gammel forskning. Det nedslående er selvsagt at selv om barns rett til å bli hørt er forankret i FNs barnekonvensjon og dermed i samtlige lover som angår barn er det vanskelig å sikre barn denne rettigheten i praksis. Selv barneverntjenesten som skal være norske myndigheters eksperter på barns ve og vel, nettopp i praksis, sliter med å inkorporere barnekonvensjonens artikkel 12 i sitt arbeid.

Barna som ikke blir trodd

Av Thea W. Totland

Publisert på nrk.no 23.10.14

Flere anmelder vold mot barn, men de fleste sakene blir henlagt uten dom. Ofrene forsvinner i støyen fra foreldre, sakkyndige og advokater.

Denne uken har nyhetsbildet vært preget av alvorlige voldssaker mot barn: En alvorlig straffesak der en familiefar angivelig har terrorisert familien i årevis uten at noen har grepet inn. Barnevernet fikk gjennom syv år 21 bekymringsmeldinger og opprettet 18 undersøkelsessaker. Alle ble henlagt.

I den såkalte Monika-saken er stefar framstilt for varetektsfengsling i Bergen tingrett, siktet for å ha drept åtteåringen. Også i denne saken henla politiet, selv om alle varsellamper burde ha blinket.

Myter, tradisjoner og barns rettssikkerhet i volds- og overgrepssaker

Av Susanne Ramberg og Thea W. Totland

Publisert i Advokatbladet 12.02.14

Det er en vanlig oppfatning blant advokater, dommere og psykologer at mødre i foreldretvister med letthet beskylder barnas far for seksuelle overgrep for å vinne saken[i].

En rekke uavhengige empiriske studier om temaet gir imidlertid grunn til å anta at minst 90 % forklarer seg sannferdig om mulig overgrep/vold i foreldretvister[ii]. Som regel får barns beretninger om slike forhold ingen negative følger for den antatte overgripers rett til samvær[iii]  Tvert om overtar den mistenkte ikke sjelden[iv] hovedomsorgen for barnet, etter dom (ibid.). Forskning indikerer at kun 10 % blir tatt på alvor (ibid.). Mange barn utsatt for overgrep kan således antas å få en forverret omsorgssituasjon etter hjelpeapparatets/rettsvesenets involvering.

Dette må anses som en alvorlig systemsvikt.

Lotto i norske rettssaler

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 25.01.13

Straffesaken etter 22. juli 2011 viste hvordan psykiatrisk sakkyndige kan komme til helt ulike konklusjoner i samme sak. Den førte til en diskusjon om sakkyndiges rolle i straffesaker. Men hverdagen i norske domstoler handler også om barnevern- og barnefordelingssaker. Den rollen sakkyndige har fått i slike saker gjør at utfallet altfor ofte er ren lotto.

Ved et samlivsbrudd klarer de fleste foreldre å bli enige om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo og hvordan samvær skal organiseres. Imidlertid havner hvert år ca. 1200 saker i retten fordi partene ikke klarer å bli enige. Dette er potensielt kompliserte saker som ofte omfatter problemstillinger der rus, psykiatri, vold eller overgrep inngår. Ofte er det også indikasjoner på manipulerende atferd fra den ene av foreldrene. Det gjør disse sakene krevende for den sakkyndige og dommeren.

Adopsjonsbedraget

Av Thea W. Totland og Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 20.03.11

Aldersgrense. Norske adopsjonsmyndigheter har snikinnført en absolutt aldersgrense på 45 år, som avskjærer mange hundre adopsjonssøkere fra å få et etterlengtet barn. Regelen finnes ikke i adopsjonsloven; den er ikke vedtatt av Stortinget og har aldri vært gjenstand for normal demokratisk debatt.

Adopsjonsloven har ingen øvre aldersgrense for adopsjon. Etter loven skal det skje en individuell vurdering av den enkelte søker. Søkers alder er ett moment i vurderingen av om adopsjon vil være til barnets beste. Adopsjonsmyndighetene opplyser at søkerne vurderes individuelt, slik loven foreskriver.

De rettsløse barna

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 06.01.11

Så har det skjedd igjen: En mann er mistenkt for å ha forgrepet seg på barn uforstyrret i årevis, med barnevern og politi som observatører. Forklaringen er uforstand, feighet og manglende kompetanse både i hjelpeapparatet og i politiet. Dessverre stopper det ikke der. Overgrepsofres rettsløshet forfølger dem også inn i domstolene.

Nylig kom det fram at det bare i Oslo politidistrikt ligger 100 overgrepssaker som ikke er etterforsket. Det er ikke overraskende. Som barneadvokat ser jeg ukentlig manglende evne til å gi barn utsatt for overgrep den mest elementære rettssikkerhet, både i barnevern, politi og rettsapparat.

Seksuelle overgrep mot barn er mer omfattende enn vi liker å tenke på. Amerikanske undersøkelser indikerer at hver fjerde kvinne og hver sjette mann er blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det er antatt at fem prosent av norske barn utsettes for vedvarende og gjentatte overgrep. Det betyr at det statistisk er minst ett barn i hver skoleklasse som akkurat nå er offer for seksuelle overgrep.

Feil fokus på overgrep

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 15.05.09

Foreldres største frykt er at barnet deres skal bli offer for seksuelle overgrep. Fremdeles er redselen for ukjente menn i bil stor, men den fremmede mannen på internett er i ferd med å seile opp som fryktobjekt nummer én. Barn læres fra tidlig alder opp til å frykte fremmede. Dette til tross for at mellom 80 og 90 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn begås av mennesker i barnets næreste sfære.

De siste ukene har mediene hatt fokus på et viktig tema, nemlig barn og unges tilstedeværelse på internett og risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep fra fremmede voksne. Kripos peker på at de har registrert en dreining fra «ulovlig innhold» til «ulovlig atferd», hvilket betyr at det er en økning i tilfeller der voksne tar kontakt med barn på internett med det for øye å skaffe seg seksuell kontakt med et barn.

En domstol for unge

Av Thea W. Totland

Publisert i Aftenposten 01.07.08

At barn sitter i norske fengsler, er et åpenbart brudd på FNs barnekonvensjon. Mens de fleste land vi liker å sammenligne oss med, har en egen strafferettspleie for barn og unge som begår straffbare handlinger ("juvenile justice"), behandles norske barn av et rettssystem beregnet på voksne lovovertredere.

Løsningsorientert.

I Norge er den strafferettslige lavalderen 15 år. Yngre barn som begår en straffbar handling, får tilbud om konfliktrådsmegling, et bekymringsmøte med politiet eller tiltak etter barnevernloven, eventuelt en kombinasjon av disse tiltakene. Når barnet er over 15 år, vurderer påtalemyndigheten om det skal reises tiltale og saken dermed overlates til domstolen. Statistikken viser heldigvis at de aller fleste saker med unge lovbrytere avgjøres ved bøter eller megling. Så langt opptrer Norge i harmoni med internasjonale konvensjoner og regler om håndtering av barn som bryter loven.

Barnas beste?

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 19.05.08

Barnelovutvalget kom for noen dager siden med forslag til ny regulering av barns samvær med skilte foreldre og foreldrenes adgang til å flytte. Uavhengig av reguleringen er et langt mer nærliggende problem for barn og foreldre fortsatt uløst: Økonomien setter i svært mange tilfeller en stopper for det samværet barna ønsker og har behov for. På dette området bedriver myndighetene er ren ansvarsfraskrivelse i forhold til Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.

Barnelovutvalget foreslår at foreldre etter samlivsbrudd må være enige dersom flytting med barnet skal kunne skje. Imidlertid begrenses ikke adgangen til å flytte for den barnet ikke bor fast hos. Hensynet til barnet synes dermed å være gitt mindre vekt enn hensynet til den «forsmådde» forelderen. Reising mellom foreldrene er en belastning for mange norske barn. Enda større er belastningen for de mange barna som gjerne ville reist, men hvor samvær hindres av foreldrenes økonomi.