Av Susanne Ramberg og Thea W. Totland
Publisert i Advokatbladet 12.02.14
Det er en vanlig oppfatning blant advokater, dommere og psykologer at mødre i foreldretvister med letthet beskylder barnas far for seksuelle overgrep for å vinne saken[i].
En rekke uavhengige empiriske studier om temaet gir imidlertid grunn til å anta at minst 90 % forklarer seg sannferdig om mulig overgrep/vold i foreldretvister[ii]. Som regel får barns beretninger om slike forhold ingen negative følger for den antatte overgripers rett til samvær[iii] Tvert om overtar den mistenkte ikke sjelden[iv] hovedomsorgen for barnet, etter dom (ibid.). Forskning indikerer at kun 10 % blir tatt på alvor (ibid.). Mange barn utsatt for overgrep kan således antas å få en forverret omsorgssituasjon etter hjelpeapparatets/rettsvesenets involvering.
Dette må anses som en alvorlig systemsvikt.