Grove feil viser vei

Av Thea W. Totland og Geir Kjell Andersland

Publisert i Dagbladet 02.05.20

Flere rapporter forteller om alarmerende funn i barnevernet. De er sjokkerende lesning, men samtidig gir de kunnskap som kan gjøre barnevernet bedre. Dersom man er åpen for å lese rapportene slik.

Det er etter hvert kjent hvor barnevernet, fylkesnemndene og domstolene noen ganger trår feil. Det er de siste månedene flere ganger påpekt av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), av Helsetilsynet og i granskinger av barnevernssaker i Bergen og Samnanger kommune.

Vår rapport fra granskingen av tre barnevernssaker i Samnanger kommune ble behandlet av kommunestyret for noen dager siden. Funnene sjokkerte politikerne, som har gitt de berørte barna og deres foreldre en uforbeholden unnskyldning og økonomisk oppreisning på til sammen 1,7 millioner kroner. Penger kan selvsagt ikke erstatte ødelagt barndom og familieliv, men Samnanger kommunes håndtering av sakene kan være et forbilde for andre kommuner. Den er uansett et eksempel på at også det offentlige kan erkjenne feil, si unnskyld og forsøke å gjøre opp for seg.

Norsk barnevern er ute av kontroll

Av Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Dagbladet 16.09.19

Tirsdag skjedde det noe som vil ha langt større følger for norske barn enn kommunevalget. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) felte Norge for et alvorlig menneskerettsbrudd. Det skjedde i storkammer, som bare brukes i noen få, viktige saker av stor prinsipiell betydning.

Norge ble felt for å ha tvangsadoptert Trude Strand Lobbens sønn. 13 av 17 dommere mente at tvangsadopsjonen brøt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

EMD har felt en dom over norsk barnevern. Den er også en dom over Norge som rettsstat. Når Strand Lobbens sønn ble tvangsadoptert, var det fordi hun noen år tidligere var blitt fratatt omsorgen for sønnen. Den tragiske omsorgsovertagelsessaken er gjennområtten og et klart overgrep. Enda mer tragisk er det at den også er en typisk norsk barnevernssak.

Mange av oss er faktisk ganske dumme og slemme når vi får makt

Av Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Dagbladet 31.10.18

Onsdag 17. oktober, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Storkammersalen er fullsatt. Ei klokke ringer og de 17 dommerne kommer inn.

Moren, som fikk sitt første barn tvangsadoptert, reiser seg verdig foran dommerne som skal avgjøre om Norge brøt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Med seg har hun en fransk advokat og bilder av seg og barna. Noen meter bortenfor står Fredrik Sejersted, regjeringsadvokaten. Han har ingen klient med seg, men et kobbel av godt utseende unge rådgivere. Alle med trygg oppvekst og gode karakterer.

De vil aldri komme til å dele morens erfaring; at barnevernet kom og rev hennes tre uker gamle sønn ut av armene hennes.

Lotto i norske rettssaler

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 25.01.13

Straffesaken etter 22. juli 2011 viste hvordan psykiatrisk sakkyndige kan komme til helt ulike konklusjoner i samme sak. Den førte til en diskusjon om sakkyndiges rolle i straffesaker. Men hverdagen i norske domstoler handler også om barnevern- og barnefordelingssaker. Den rollen sakkyndige har fått i slike saker gjør at utfallet altfor ofte er ren lotto.

Ved et samlivsbrudd klarer de fleste foreldre å bli enige om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo og hvordan samvær skal organiseres. Imidlertid havner hvert år ca. 1200 saker i retten fordi partene ikke klarer å bli enige. Dette er potensielt kompliserte saker som ofte omfatter problemstillinger der rus, psykiatri, vold eller overgrep inngår. Ofte er det også indikasjoner på manipulerende atferd fra den ene av foreldrene. Det gjør disse sakene krevende for den sakkyndige og dommeren.

De rettsløse barna

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 06.01.11

Så har det skjedd igjen: En mann er mistenkt for å ha forgrepet seg på barn uforstyrret i årevis, med barnevern og politi som observatører. Forklaringen er uforstand, feighet og manglende kompetanse både i hjelpeapparatet og i politiet. Dessverre stopper det ikke der. Overgrepsofres rettsløshet forfølger dem også inn i domstolene.

Nylig kom det fram at det bare i Oslo politidistrikt ligger 100 overgrepssaker som ikke er etterforsket. Det er ikke overraskende. Som barneadvokat ser jeg ukentlig manglende evne til å gi barn utsatt for overgrep den mest elementære rettssikkerhet, både i barnevern, politi og rettsapparat.

Seksuelle overgrep mot barn er mer omfattende enn vi liker å tenke på. Amerikanske undersøkelser indikerer at hver fjerde kvinne og hver sjette mann er blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det er antatt at fem prosent av norske barn utsettes for vedvarende og gjentatte overgrep. Det betyr at det statistisk er minst ett barn i hver skoleklasse som akkurat nå er offer for seksuelle overgrep.

Feil fokus på overgrep

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 15.05.09

Foreldres største frykt er at barnet deres skal bli offer for seksuelle overgrep. Fremdeles er redselen for ukjente menn i bil stor, men den fremmede mannen på internett er i ferd med å seile opp som fryktobjekt nummer én. Barn læres fra tidlig alder opp til å frykte fremmede. Dette til tross for at mellom 80 og 90 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn begås av mennesker i barnets næreste sfære.

De siste ukene har mediene hatt fokus på et viktig tema, nemlig barn og unges tilstedeværelse på internett og risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep fra fremmede voksne. Kripos peker på at de har registrert en dreining fra «ulovlig innhold» til «ulovlig atferd», hvilket betyr at det er en økning i tilfeller der voksne tar kontakt med barn på internett med det for øye å skaffe seg seksuell kontakt med et barn.

Barnas beste?

Av Thea W. Totland

Publisert i Dagbladet 19.05.08

Barnelovutvalget kom for noen dager siden med forslag til ny regulering av barns samvær med skilte foreldre og foreldrenes adgang til å flytte. Uavhengig av reguleringen er et langt mer nærliggende problem for barn og foreldre fortsatt uløst: Økonomien setter i svært mange tilfeller en stopper for det samværet barna ønsker og har behov for. På dette området bedriver myndighetene er ren ansvarsfraskrivelse i forhold til Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.

Barnelovutvalget foreslår at foreldre etter samlivsbrudd må være enige dersom flytting med barnet skal kunne skje. Imidlertid begrenses ikke adgangen til å flytte for den barnet ikke bor fast hos. Hensynet til barnet synes dermed å være gitt mindre vekt enn hensynet til den «forsmådde» forelderen. Reising mellom foreldrene er en belastning for mange norske barn. Enda større er belastningen for de mange barna som gjerne ville reist, men hvor samvær hindres av foreldrenes økonomi.