Barnevernets tvangsinngrep: Høyesterett har i årevis ført oss bak lyset

Av Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 06.02.20

Mange foreldre har opplevd sitt livs mareritt. Barnevernet henter barna og plasserer dem i beredskapshjem eller fosterhjem. De fleste får se barna sine igjen noen timer to til seks ganger i året.

Høyesterett har i en rekke avgjørelser slått fast at omsorgsovertagelser normalt skjer med sikte på oppvekst hos fosterforeldrene, og at det er nok at barna har kjennskap til sine røtter (foreldrene).

Vi har tradisjon for å si at barna ikke mestrer skolen, men kanskje det er skolen som ikke mestrer disse barna?

Av Trude Trønnes Eidsvold og The W. Totland

Publisert i Aftenposten 11.12.19

I Aftenposten 9. desember leser vi at det er 12.000 elever i Norge som lider av skolevegring. Rådet fra forsker Trude Havik er tett og tidlig kontakt og samarbeid med skolen.

Vi er enige i at dette er en god start. Som jurister vet vi at opplæringsloven sikrer barn rett til et trygt og godt skolemiljø og tilpasset undervisning. Alt skulle ligge til rette for at alle barn har lyst til å gå på skolen.

Så hvorfor blir 12.000 barn definert som skolevegrere? Når foreldre tar kontakt med oss, har de allerede forsøkt å få skolens oppmerksomhet, men skolen går i forsvar og er rigide. Ofte toppes det hele med en bekymringsmelding til barnevernet. Det blir steile fronter, og dette tærer på samarbeid og kommunikasjon.

Hvordan havnet 26 norske barnevernssaker i Strasbourg?

Av Thea W. Totland

Publisert i Aftenposten 18.09.19

Et tyvetall norske barnevernssaker er for tiden til behandling ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Et skyhøyt tall for et lite land som ser på seg selv som et fyrtårn for menneskerettigheter. Hvordan kunne vi havne der?

Etter den knusende dommen mot Norge i EMD 10. september er det sagt mye klokt og riktig om svakhetene ved norsk barnevern. Det er et system med svakheter i både kompetanse, prioritering, struktur og tilsyn. Og det er et system som åpner for vilkårlighet.

Spørsmålet som da melder seg, er: Hvis barnevernet er på ville veier, hvorfor har ikke kontrollmekanismene fanget opp dette?

Delt bosted? Det er altfor lettvint å tro at 50/50 er en vidundermedisin

Av Thea W. Totland og Trude Trønnes Eidsvold

Publisert i Aftenposten 22.03.19

I Frode Thuens kronikk den 14. mars hevder han at oppskriften på et godt foreldresamarbeid etter et brudd er delt bosted.

Vi mener at Thuen her begir seg inn i et brokete landskap med langt flere nyanser enn det vi fikk øye på i kronikken. Vi tillater oss å mene noe om dette da vi som barneadvokater jobber med disse sakene på fulltid.

Ni bud for hva vi ønsker oss i en sakkyndig utredning

Av Thea W. Totland og Trude Trønnes Eidsvold

Publisert i Aftenposten 17.06.18

Etter å ha jobbet i mange år med vanskelige barnefordelings- og barnevernssaker, har vi, basert på gode og dårlige erfaringer, ni bud for hva vi ønsker oss i en sakkyndig utredning:

1. Den sakkyndige forstår at foreldre befinner seg i en ekstraordinær livssituasjon, enten de skal utredes av barnevernet eller er i en foreldretvist. De er sårbare og ikke sitt beste jeg.

Det å bli observert og vurdert er en påkjenning. Man opptrer antagelig annerledes enn man ville gjort i en naturlig setting. Det er kanskje lett å glemme når man som psykolog kommer inn på kjøkkenet ved middagstid, at dette ikke er en vanlig middag for familien som skal observeres.

Vi ønsker oss en sakkyndig som ikke glemmer det.

Barnevernets bruk av advokater utfordrer rettssikkerheten for foreldre og barn

Av Thea W. Totland

Publisert i Aftenposten 10.04.18

Barnevernets kjøp av tjenester fra private og lønnsomme barnevernsaktører har fått stor oppmerksomhet. Mindre kjent er det at 7 av 10 barnevernstjenester benytter advokater, i et system som skaper juridisk ubalanse mellom barnevernet og familiene. Den er så stor at barns og foreldres rettssikkerhet står på spill.

Stiftelsen barnas rettigheter (BARNAS) har nylig kartlagt barnevernets bruk av eksterne advokater. To tredjedeler av barnevernstjenestene i Norge deltok i undersøkelsen.

Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren

Av Thea W. Totland, Trude Trønnes Eidsvold og Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 24.11.16

Det rulles opp groteske overgrepssaker med jevne mellomrom. Denne gangen er det Operation Dark Room, om det mørke nettet der voksne menn med en felles seksuell interesse for barn har utvekslet millioner av overgrepsbilder.

Vi lar oss sjokkere, og mediene oversvømmes av rystende historier om gjennomførte og planlagte seksuelle overgrep.

Dommerne må melde fra om barnemishandling

Av Trude Trønnes Eidsvold, Thea W. Totland og Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 05.02.16

Foreldres vold mot barn er vanskelig å avsløre. Kanskje mest fordi det er vanskelig å tro at det skjer. Men også fordi man i noen historier om vold mot barn tror at varsleren har en skjult agenda. Dette landskapet er komplisert og sammensatt. Så komplisert at de som skal håndtere det bør ha en særskilt kompetanse. Hvordan står det til med domstolene våre? Hvor befinner de seg i dette området?

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Kjære alle barn der ute: Det er dere Solveig Horne burde bekymre seg for

Av Trude Trønnes Eidsvold

Publisert i Aftenposten 05.05.15

Kjære alle barn der ute: Barneminister Solveig Horne, altså deres egen minister, sitter straks klar med lovforslag som er ment å sikre et mer likestilt foreldreskap, som hun sier det selv.

Loven i dag åpner opp for avtalefrihet mellom foreldrene når de går fra hverandre. Barneministeren er sitert på at hun er bekymret for fedrene i dette, og at fars rett til samvær må ivaretas.Det jeg synes er litt rart, er at hun ikke først og fremst er bekymret for dere.

Adopsjonsbedraget

Av Thea W. Totland og Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 20.03.11

Aldersgrense. Norske adopsjonsmyndigheter har snikinnført en absolutt aldersgrense på 45 år, som avskjærer mange hundre adopsjonssøkere fra å få et etterlengtet barn. Regelen finnes ikke i adopsjonsloven; den er ikke vedtatt av Stortinget og har aldri vært gjenstand for normal demokratisk debatt.

Adopsjonsloven har ingen øvre aldersgrense for adopsjon. Etter loven skal det skje en individuell vurdering av den enkelte søker. Søkers alder er ett moment i vurderingen av om adopsjon vil være til barnets beste. Adopsjonsmyndighetene opplyser at søkerne vurderes individuelt, slik loven foreskriver.

En domstol for unge

Av Thea W. Totland

Publisert i Aftenposten 01.07.08

At barn sitter i norske fengsler, er et åpenbart brudd på FNs barnekonvensjon. Mens de fleste land vi liker å sammenligne oss med, har en egen strafferettspleie for barn og unge som begår straffbare handlinger ("juvenile justice"), behandles norske barn av et rettssystem beregnet på voksne lovovertredere.

Løsningsorientert.

I Norge er den strafferettslige lavalderen 15 år. Yngre barn som begår en straffbar handling, får tilbud om konfliktrådsmegling, et bekymringsmøte med politiet eller tiltak etter barnevernloven, eventuelt en kombinasjon av disse tiltakene. Når barnet er over 15 år, vurderer påtalemyndigheten om det skal reises tiltale og saken dermed overlates til domstolen. Statistikken viser heldigvis at de aller fleste saker med unge lovbrytere avgjøres ved bøter eller megling. Så langt opptrer Norge i harmoni med internasjonale konvensjoner og regler om håndtering av barn som bryter loven.