Når barnevernet blir brikke i et spill

Av Thea W. Totland

Publisert i Kommunal Rapport 15.10.21

Fallgruvene er mange når barnevernet begir seg inn i konflikter mellom foreldre.

Da jeg jobbet i barnevernet på begynnelsen av 2000-tallet, avviste vi alle saker der foreldrekonflikt var tema for bekymringsmeldingen. Begrunnelsen var ikke at det manglet forståelse for at høykonflikt kan gå utover omsorgen for barna, men at barnevernet opererte etter barnevernloven og ikke loven om barn og foreldre. Det var et vanntett skott mellom barnevernlovgivningen og barneloven.

Vi må gi målrettet hjelp til de som sliter

Av Thea W. Totland

Publisert i Kommunal Rapport 21.05.21

Nå er det barn og unge som trenger aller mest at livet kommer tilbake til normalen.

Det pågår en diskusjon om hvem som er hardest rammet av den pågående pandemien. Vi er alle rammet på et eller annet vis, men hvilke konsekvenser pandemien får for barn og unge, vil vi først vite når alt dette er over.

Hvem skal hjelpe skolevegrerne?

Av Thea W. Totland

Publisert i Kommunal Rapport 12.03.21

Enhver bekymring for barn utløser ikke plikt til å melde til barnevernet. Det er heller ikke sikkert det er barnevernet som best kan hjelpe.

De siste 15 årene har flere oppsiktsvekkende barnevernssaker, gjennom medienes omfattende dekning, rystet Norge. Det har ført til en slags kollektiv oppfatning om at det meldes for få bekymringsmeldinger til barnevernet, og at særlig skoler, barnehager og helsestasjoner har et særskilt ansvar for å gjøre noe med dette.

Grove feil viser vei

Av Thea W. Totland og Geir Kjell Andersland

Publisert i Dagbladet 02.05.20

Flere rapporter forteller om alarmerende funn i barnevernet. De er sjokkerende lesning, men samtidig gir de kunnskap som kan gjøre barnevernet bedre. Dersom man er åpen for å lese rapportene slik.

Det er etter hvert kjent hvor barnevernet, fylkesnemndene og domstolene noen ganger trår feil. Det er de siste månedene flere ganger påpekt av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), av Helsetilsynet og i granskinger av barnevernssaker i Bergen og Samnanger kommune.

Vår rapport fra granskingen av tre barnevernssaker i Samnanger kommune ble behandlet av kommunestyret for noen dager siden. Funnene sjokkerte politikerne, som har gitt de berørte barna og deres foreldre en uforbeholden unnskyldning og økonomisk oppreisning på til sammen 1,7 millioner kroner. Penger kan selvsagt ikke erstatte ødelagt barndom og familieliv, men Samnanger kommunes håndtering av sakene kan være et forbilde for andre kommuner. Den er uansett et eksempel på at også det offentlige kan erkjenne feil, si unnskyld og forsøke å gjøre opp for seg.

Barnevernets tvangsinngrep: Høyesterett har i årevis ført oss bak lyset

Av Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 06.02.20

Mange foreldre har opplevd sitt livs mareritt. Barnevernet henter barna og plasserer dem i beredskapshjem eller fosterhjem. De fleste får se barna sine igjen noen timer to til seks ganger i året.

Høyesterett har i en rekke avgjørelser slått fast at omsorgsovertagelser normalt skjer med sikte på oppvekst hos fosterforeldrene, og at det er nok at barna har kjennskap til sine røtter (foreldrene).

Vi har tradisjon for å si at barna ikke mestrer skolen, men kanskje det er skolen som ikke mestrer disse barna?

Av Trude Trønnes Eidsvold og The W. Totland

Publisert i Aftenposten 11.12.19

I Aftenposten 9. desember leser vi at det er 12.000 elever i Norge som lider av skolevegring. Rådet fra forsker Trude Havik er tett og tidlig kontakt og samarbeid med skolen.

Vi er enige i at dette er en god start. Som jurister vet vi at opplæringsloven sikrer barn rett til et trygt og godt skolemiljø og tilpasset undervisning. Alt skulle ligge til rette for at alle barn har lyst til å gå på skolen.

Så hvorfor blir 12.000 barn definert som skolevegrere? Når foreldre tar kontakt med oss, har de allerede forsøkt å få skolens oppmerksomhet, men skolen går i forsvar og er rigide. Ofte toppes det hele med en bekymringsmelding til barnevernet. Det blir steile fronter, og dette tærer på samarbeid og kommunikasjon.

Hvordan havnet 26 norske barnevernssaker i Strasbourg?

Av Thea W. Totland

Publisert i Aftenposten 18.09.19

Et tyvetall norske barnevernssaker er for tiden til behandling ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Et skyhøyt tall for et lite land som ser på seg selv som et fyrtårn for menneskerettigheter. Hvordan kunne vi havne der?

Etter den knusende dommen mot Norge i EMD 10. september er det sagt mye klokt og riktig om svakhetene ved norsk barnevern. Det er et system med svakheter i både kompetanse, prioritering, struktur og tilsyn. Og det er et system som åpner for vilkårlighet.

Spørsmålet som da melder seg, er: Hvis barnevernet er på ville veier, hvorfor har ikke kontrollmekanismene fanget opp dette?

Norsk barnevern er ute av kontroll

Av Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Dagbladet 16.09.19

Tirsdag skjedde det noe som vil ha langt større følger for norske barn enn kommunevalget. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) felte Norge for et alvorlig menneskerettsbrudd. Det skjedde i storkammer, som bare brukes i noen få, viktige saker av stor prinsipiell betydning.

Norge ble felt for å ha tvangsadoptert Trude Strand Lobbens sønn. 13 av 17 dommere mente at tvangsadopsjonen brøt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

EMD har felt en dom over norsk barnevern. Den er også en dom over Norge som rettsstat. Når Strand Lobbens sønn ble tvangsadoptert, var det fordi hun noen år tidligere var blitt fratatt omsorgen for sønnen. Den tragiske omsorgsovertagelsessaken er gjennområtten og et klart overgrep. Enda mer tragisk er det at den også er en typisk norsk barnevernssak.

Delt bosted? Det er altfor lettvint å tro at 50/50 er en vidundermedisin

Av Thea W. Totland og Trude Trønnes Eidsvold

Publisert i Aftenposten 22.03.19

I Frode Thuens kronikk den 14. mars hevder han at oppskriften på et godt foreldresamarbeid etter et brudd er delt bosted.

Vi mener at Thuen her begir seg inn i et brokete landskap med langt flere nyanser enn det vi fikk øye på i kronikken. Vi tillater oss å mene noe om dette da vi som barneadvokater jobber med disse sakene på fulltid.

Mange av oss er faktisk ganske dumme og slemme når vi får makt

Av Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Dagbladet 31.10.18

Onsdag 17. oktober, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Storkammersalen er fullsatt. Ei klokke ringer og de 17 dommerne kommer inn.

Moren, som fikk sitt første barn tvangsadoptert, reiser seg verdig foran dommerne som skal avgjøre om Norge brøt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Med seg har hun en fransk advokat og bilder av seg og barna. Noen meter bortenfor står Fredrik Sejersted, regjeringsadvokaten. Han har ingen klient med seg, men et kobbel av godt utseende unge rådgivere. Alle med trygg oppvekst og gode karakterer.

De vil aldri komme til å dele morens erfaring; at barnevernet kom og rev hennes tre uker gamle sønn ut av armene hennes.

Ni bud for hva vi ønsker oss i en sakkyndig utredning

Av Thea W. Totland og Trude Trønnes Eidsvold

Publisert i Aftenposten 17.06.18

Etter å ha jobbet i mange år med vanskelige barnefordelings- og barnevernssaker, har vi, basert på gode og dårlige erfaringer, ni bud for hva vi ønsker oss i en sakkyndig utredning:

1. Den sakkyndige forstår at foreldre befinner seg i en ekstraordinær livssituasjon, enten de skal utredes av barnevernet eller er i en foreldretvist. De er sårbare og ikke sitt beste jeg.

Det å bli observert og vurdert er en påkjenning. Man opptrer antagelig annerledes enn man ville gjort i en naturlig setting. Det er kanskje lett å glemme når man som psykolog kommer inn på kjøkkenet ved middagstid, at dette ikke er en vanlig middag for familien som skal observeres.

Vi ønsker oss en sakkyndig som ikke glemmer det.

Barnevernets bruk av advokater utfordrer rettssikkerheten for foreldre og barn

Av Thea W. Totland

Publisert i Aftenposten 10.04.18

Barnevernets kjøp av tjenester fra private og lønnsomme barnevernsaktører har fått stor oppmerksomhet. Mindre kjent er det at 7 av 10 barnevernstjenester benytter advokater, i et system som skaper juridisk ubalanse mellom barnevernet og familiene. Den er så stor at barns og foreldres rettssikkerhet står på spill.

Stiftelsen barnas rettigheter (BARNAS) har nylig kartlagt barnevernets bruk av eksterne advokater. To tredjedeler av barnevernstjenestene i Norge deltok i undersøkelsen.

Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren

Av Thea W. Totland, Trude Trønnes Eidsvold og Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 24.11.16

Det rulles opp groteske overgrepssaker med jevne mellomrom. Denne gangen er det Operation Dark Room, om det mørke nettet der voksne menn med en felles seksuell interesse for barn har utvekslet millioner av overgrepsbilder.

Vi lar oss sjokkere, og mediene oversvømmes av rystende historier om gjennomførte og planlagte seksuelle overgrep.

Dommerne må melde fra om barnemishandling

Av Trude Trønnes Eidsvold, Thea W. Totland og Fridtjof P. Gundersen

Publisert i Aftenposten 05.02.16

Foreldres vold mot barn er vanskelig å avsløre. Kanskje mest fordi det er vanskelig å tro at det skjer. Men også fordi man i noen historier om vold mot barn tror at varsleren har en skjult agenda. Dette landskapet er komplisert og sammensatt. Så komplisert at de som skal håndtere det bør ha en særskilt kompetanse. Hvordan står det til med domstolene våre? Hvor befinner de seg i dette området?

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Vi må snakke sammen om barnevernet

Av Thea W. Totland, Fridtjof P. Gundersen og Trude Trønnes Eidsvold

Publisert i VG 18.12.15

Barnevernets sakkyndig og sykepleier/fastlege har ofte motsatt syn på om barnevernet bør gripe inn. Allikevel ser vi at barnevernet og senere fylkesnemnda/retten velger å legge den sakkyndiges rapport til grunn. Resultatet er at for mange barn blir skilt fra foreldre og søsken og plassert i fosterhjem.